Vi har ikke startet med Pokémon go her i huset. Men i skrivende stund er det en analog Pokémonjakt i sving. Pjokkulf har fått en Pokémonfigur hver dag i desember, men det er bare 12 som er lokalisert. Det er like mange på avveie som det er i mitt lager for framtidige gaver. Etter å ha lest gårsdagen kommentarer vet jeg jo at det ikke bare er her i huset vi surrer fort ting eller må lete. Jeg har også lett etter telefonen mens jeg bruker den, blitt forsinket med henting av folk på togstasjonen fordi noen syntes at bilnøklene var uhyre spennende å leke med og å gjemme.. Nøkler har vært borte i ukevis, godt bevart i ei jakke eller veske som ikke er så hyppig brukt. Jeg har sendt e-post til hittegodskontoret til NSB for å høre om de hadde funnet en orange iPod, det hadde de selvfølgelig ikke. Jeg trodde noen hadde stjålet den, helt til neste gang jeg skulle bruke regnbuksa… Der i lomma var det nemlig noe avlangt, kaldt og orange. Jeg er rotete og surrete i hodet, men likevel kan jeg huske en toneart på en sang i en medley eller hvor mange votter barna fikk til jul i fjor. Det er jo ikke logisk at slike banaliteter tar presedens på minnet. Dette er jo ikke så viktig i hverdagen som hvor husnøklene eller telefonen er. Er det ikke også rart at vi i det hele tatt husker det vi tidligere har glemt? Gjør det så inntrykk på hjernen vår at vi har glemt noe at den forsikrer seg om at det ikke må skje igjen?

I kveld har koret mitt konsert, og jeg har veldig mye jeg skal huske på. Det skal skje til eksakte sanger, i riktig rekkefølge og det er mitt eget ansvar at det blir riktig. Det er selvfølgelig ikke verden undergang om det blir noe tull eller feil, men det er feilene jeg kommer til å huske i etterkant. Hva glemte jeg å si? Hvor glemte jeg å signalisere sterk eller svak sang? Mitt spørsmål i dag er; Hva husker du å ha glemt?  Alle som svarer før i morgen klokka 10.00 får 200 poeng.

God onsdag og velkommen på konsert (19.00) til alle i nærheten av Auli kirke <3