I går var jeg veldig stressa. Riktig nok fikk jeg sove lenge, men etter at jeg stod opp hadde jeg følelsen av at jeg måtte rekke mange ting på en gang. Jeg bakte litt, laget litt middag, var på avslutning på SFO, hadde generalprøve for julekonserten vi skal ha på onsdag og pakket og sendte de julegavene som posten skulle levere for oss. Jeg håper de kommer fram til jul.
Nå sitter jeg med kaffekoppen i den ene hånda, beina på bordet og laptopen på fanget. Noen har tent opp i peisen og barna lærer av andre enn meg. Jeg er relativt avslappet, kan det i alle fall se ut som. Jeg skal skrive fasiten på «spørsmål fra en seksåring» senere i uka, jeg rekker det ikke i dag før 10. Jeg spiste en god omelett til frokost i går og den bestod av to hviter og tre plommer, den kunne enkelt ha bestått av fire plommer, men den ene hadde jeg glemt på benken.
Jeg kjenner litt på stresset med å fullføre dette innlegget også, så jeg må bare skrive dagens spørsmål. Hva gjør deg stresset og fortell om en gang stresset (nesten) tok overhånd. Alle som svarer på begge delene av oppgaven får 200 poeng. Svar innen onsdag 18. klokken 10.00.
God tirsdag <3
Jeg blir mest stressa når jeg tror eller veit at noen venter på meg. Nå er jo ikke hukommelsen min den beste lenger. Så det er ikke så lett å huske en konkret historie. Sjøl om jeg har dem flere ganger i uka. Men siste eksempel jeg husker er de togturene vi har hatt i det siste. Da er jeg gjerne stressa i dagevis på forhånd og heilt til vi står ved sporet og kan konstatere at toget ikke har kommet ennå-
delt
Noe som gjør meg stresset er oppgaver på skolen og prøver. Noe som tar nesten overhånd er innleveringsfristen på en oppgave.
til
Jeg stresser egentlig ikke så mye lenger. God tid er egentlig en veldig god medisin mot det
Men jeg blir selvsagt ramma litt av og til ,jeg også. Kan godt kjenne meg igjen i tantebarn sin erfaring. Jeg får imidlertid gjort utrolig mye når jeg har tidspress. Får rydda f eks viss jeg vet noen skal komme på besøk. Det som oftest stresser meg,er viss jeg ikke finner nøklene eller pengeboka når jeg skal avsted
Jeg skulle feire 50 årsdag på landstedet
Da måtte jeg lete etter både det ene og det andre når vi skulle dra
Tror jeg ble » hefta» med mange i og for seg hyggelige hilsener,men det førte til at jeg ikke rakk å gjøre det jeg hadde planlagt
kan
Det som helt klart stresser mest er når oppgaven eller gjøremålet er knyttet til andres forventninger. Situasjoner hvor stresset nesten tar overhånd har jeg dessverre litt for mange av 🙁 I farta kommer jeg på en episode som var litt spesiell. Dette skjedde for snart ti år siden, vi hadde fått et nytt familiemedlem. Nemlig fuglen Yelli, og han hadde begynt å bli litt tam og fløy derfor rundt i stua. En kompis og jeg var hjemme alene. Plutselig ser vi fuglen fly mot den lukkede verandadøren, etterfulgt av et dunk. Vi snur oss på refleks bort da det skjer så ingen av oss får med oss hvor fuglen blir av etterpå. Vi lette hele huset rundt etter potensielt en død undulat, for den svarte ikke på lydene våre. Han var virkelig ikke å finne! Da var det en meget stresset 12-åring som ringte og tryglet mamma om å komme hjem fra jobb.
For de som kjenner meg litt så vet dere at historien måtte ende godt (siden fuglen lever i dag). Da mamma kom hjem hørte hun klynkelyder fra bokhylla. Helt på toppen satt en redd, men uskadd fugl som gjerne ville ha trøst fra mor.
Jeg blir stresset når det skjer for mye spesielt ukontrollert på en gang. Jeg blir redd jeg ikke rekker det jeg skal eller svarer til egne forventninger som ofte er høyere enn andres.
For mange år siden reiste jeg alene med nattog til Oslo og hadde sovekupé. Da jeg kom ut av toget og skulle betale noe på stasjonen fant jeg ut at jeg manglet pengeboka med Visa-kortet oppi. Heldigvis sto toget der enda da jeg kom ned og jeg fant den i senga i kupeen, men da var jeg litt stressa…
Vær
til
ramler
Jeg blir stresset av endring i planer som gjør at jeg kan få dårligere tid enn planlagt.
Når stresset tar overhånd blir jeg veldig vimeste og glemsk. Dette gjør at jeg går rundt meg selv og leter etter f.eks bilnøklene.
I starten da jeg hadde hybel i Oslo forsov jeg meg til jobb og ble selvfølgelig stresset. Fortet meg ut av senga og på med klærne og møtte på jobb i tøfler 😉 (Et sted vi til vanlig bruker støvler og vernesko).
Jeg stresser egentlig alt for ofte, så gode råd for å stresse ned mottas med takk 🙂
Noe som gjør meg stresset er når vi skal ut å reise, på ferie f.eks. Jeg er nok redd for å glemme noe og vil ha alt i orden. Så stresser jeg vel nesten hver gang før vi skal ha besøk… Og jeg blir stresset av tidsfrister…
Når stresset tar overhånd blir jeg ofte frustrert og kan frese litt til de rundt meg. Heldigvis går det relativt fort over 🙂
En gang vi skulle reise på tur så gikk jeg rundt og pakket mens jeg snakket i telefonen med søsteren min. Plutselig registrerer Are at jeg leter noe veldig etter noe og går litt rundt meg selv. Da spør han meg hva jeg leter etter og jeg svarer «mobiltelefonen min».
» Jeg tror kanskje du snakker i den» var svaret hans. Vi fikk oss en god latter og stresset sank litt etterpå 😉