I dag er det ei uke til julaften. Produksjonen av julegaver har avtatt, da de fleste allerede er sendt rundt omkring i landet. Plutselig kom jeg på at jeg ikke har sagt hva årets premier er. De er laget av meg selvfølgelig, og i år er vi tilbake i garnverden. Årets premier er et tovet sitteunderlag, et kjøkkenhåndkle og ei lue. Håndkleet ligger i et rom med en sovende gjest, så det får bildedokumenteres i morgen. Lua tenkte jeg at vinneren kunne få velge størrelse på, så den strikkes etterpå. Sitteunderlaget er strikket ferdig, mulig det vil pimpes opp litt..det blir i såfall vist senere. Slik ser det ut nå:
I disse tider er det mye som skal fikses på en gang. Mye mat skal forberedes, vaskingen skal være grundigere enn vanlig og alle julegaver skal pakkes og ferdigstilles. På kjøkkenet kan jeg bli inspirert av spennende råvarer, nye oppskrifter eller nylig gode smaksopplevelser. Håndarbeid inspireres jeg til å drive med hvor enn jeg snur meg. Det eneste som inspirerer meg til vasking og rydding er at det er tilfredsstillende når jeg blir ferdig. Dagens spørsmål er hva du må gjøre som du ikke liker og hva som likevel inspirerer deg til å gjøre det. Alle som svarer får 30 poeng. De som inspirerer meg med sine svar får ytterligere 20 poeng. Svar innen midnatt <3
God mandag!
Jeg leste oppgaven på veg heim fra Vanse,så jeg fikk tid til å tenke meg om. Det aller første jeg tenkte på,var ribberullen. Den er populær blandt flere i familien . Jeg gruer meg litt,for det er jo ikke noe jeg lager veldig ofte,og i fjor ble jeg ikke helt fornøyd. Men nå laget jeg to og frøs,og så har jeg tatt opp den ene,og den smakte som den skulle. Vi prøvesmakte til frokost i går,og fant ut at den med fordel kunne ligge til kvelden…
En annen ting jeg føler jeg må gjøre til jul,er å vaske vinduene. Med lys ute og inne blir det litt feil å ha skitne vinduer. Jeg må manne meg opp litt for å få gjort det. I tillegg er det litt frustrerende når en er godt fornøyd med resultatet,og så kommer sola og viser at det var ikke perfekt likevel,men da får det være godt nok
I dag skal jeg lage tomatsild,men det gjør meg med glede
Jeg er ikke veldig glad i reingjøring. Men man trenger ikke å ta alt på en gang. Når jeg skal motivere meg selv så deler jeg det opp i mindre bolker som gjør det mer overkommelig. En bolk kan f. Eks være klesvasken eller et rom i huset. Når det er delt opp så deler vi oppgavene mellom oss og jeg blir ekstra motivert til å gjøre mine ting fordi det betyr noe for noen.
Jeg liker også å gi meg selv et klapp på skuldra og gjerne en belønning som litt avslapping eller tid til noe kreativt når det er ferdig.
Matlaginga bruker jeg god tid på og koser meg med. Småkaker, konfekt og tomatsild er laget og ingredienser til middager i jula er nå kjøpt inn. I dag blir det juleklipp på meg som en slags belønning. Så blir det litt kos med pakking litt senere da jeg har huset for meg selv… ikke alt alle skal vite før jul… sånne gøye hemmeligheter er pluss i boka for meg. Fokuser på de gode tingene og det du kan gjøre noe med, så tar det negative mindre plass!
Husk å stopp opp og gi en klem og/ eller noen gode ord til noen du er glad i. Det gir meg energi!
Jeg liker ikke å jobbe ute når det er kaldt ute, men om noen skulle trenge hjelp til noe så gjør jeg det. Det som inspirerer meg til å gjøre dette er å kunne hjelpe ett medmenneske ut av en knipe.
Det er veldig mye jeg gjør som jeg ikke liker, som f.eks å stryke klær og duker. Vet ikke helt hva som inspirerer meg til å likevel gjøre det, det må liksom bare gjøres av og til. Noen ganger synes jeg det kan hjelpe å sette på litt god musikk eller ta meg et glass vin, da går alt litt lettere ?
Jeg liker ikke ig gå på skolen men det som inspirerer meg ril det er karakterene og jeg må ha gode karakterer flr og bli noe jeg har lyst til i fremtiden.
Tja hva liker jeg ikke.. Generelt husarbeid. Det som inspirerer meg til å gjøre det er at det blir rent, ryddig og koselig rundt meg etterpå. Samt at jeg føler meg til nytte og mannen/barna sier fine og gir oppmerksomme kommentarer etterpå?
Det som hjelper meg med å få ting gjort er f.eks. Når jeg gjør litt husarbeid, så setter jeg på meg hodetelefoner og hører på musikk.
Andre ting som må gjøres, er jeg flink til å ta meg selv i nakken, og si «sett igang»
?
Det jeg MÅTTE gjøre som ikke var så gøy var eksamenslesing. Jeg måtte stadig minne meg på at jeg synes jo egentlig fagene er spennende, det er bare stresset som blir så kjipt. Den største motivasjonen var å stå på eksamen og å få dra på førjulstur som en gulrot. 🙂
Tilleggskommentar: min strategi for å takle kjedelige oppgaver er å sette meg mål om å legge bort alt annet i 45 min for så å kun fokusere på det som må gjøres. Etter på tar jeg pause i 15 min, også er det igang igjen med 45 minutters arbeid. Slik holder jeg på til jeg er ferdig. Intervallene kan selvfølgelig tilpasses opptimal tid.
Ofte opplever jeg også at etter de 45 minuttene har gått er jeg så godt inne det at jeg likegjerne kan fortsette uten pause.
Kanskje er den viktigste grunnen til at vi gruer oss til å gjøre noe at vi er redde for at vi ikke skal få det til. At vi ikke skal strekke til. Det å skrive julebrevet har jeg gjort i mange år. Men likevel ser jeg alltid veldig mørkt på hvordan jeg skal få det til heilt til arkene er ferdige til å putte i konvolutter. Prosjektet har to hovedproblemer. For det første har disse brevene alltid et tema, en ramme. Utenom den mer eller mindre fullstendige årsberetninga et julebrev forventes å være. De dagene eller ukene det tar å spikre denne rammen kan jeg bare glemme å tenke på resten av innholdet. Familierapporten er problem nummer to. Hvor mye av de andres liv skal jeg brette ut? I tidligere tider var jo formelt brevet fra fem personer. Er det så tvang eller inspirasjon som gjør at brevet til slutt tar form? Postens «garantidato» er selvfølgelig en faktor. Men det at det fra år til annet kommer positive tilbakemeldinger på produktet gir jo næring til prosessen. Belønning er viktig. Når det eine spørsmålet i adventskalenderen synes mer uløselig enn den andre, er det jo en drivkraft at det KAN gi poeng. Vi må ikke overdrive. Men det er viktig å gi hverandre ros.