Hei! Nå er det veldig lenge siden sist jeg har postet noe her, og det er et gjennomgående mønster på bloggen min. Denne posten handler også om et slags gjennomgående mønster med et tydelig brudd.

Jeg sitter i mitt eget selskap og mimrer over fordums tid. Jeg har Spotify på anlegget og akkurat nå hører jeg på min aller første seriøse håpløse forelskelse. Jeg hadde en lang serie med håpløse forelskelser i ungdomstida, jeg forelsket meg alltid i gutter som ikke var interessert i meg. Det vet jeg jo ikke i alle tilfeller, for jeg turte ikke alltid å fortelle det til vedkommende, i frykt for å ødelegge gode vennskap. Jeg har alltid hatt gode kamerater, og selv om jeg ikke har vært forelsket i dem alle så har de verste håpløse forelskelsene mine vært i gutter jeg har ansett som gode venner på det tidspunktet. Det er disse jeg husker aller best. Nå kan jeg smile av det og se på det som erfaringer som har formet meg til den jeg er. Jeg vet ikke helt om det knuste selvbildet mitt, jeg tror ikke det var så godt i utgangspunktet. Hvem er vel stolt og fornøyd med seg selv i tenårene?

Jeg vet ikke om det var tilfeldig eller ikke, men etter jeg flyttet hjemmefra har de seriøse forholdene vært min greie. Jeg har ikke vært mange ukene uten. Det høres ekstremt ut, og det er det også. Særlig med tanke på at en av dem døde, men det blir et annet innlegg. Jeg vet ikke om jeg er kapabel til å være alene, selv om jeg var veldig flink til det i nesten hele tenårene. Jeg tror jeg hadde gått på folkehøgskole i seks dager da jeg ble sammen med min første seriøse kjæreste. Dette på tross av at de ansatte hadde snakket om hvor dumt det var å bli sammen med noen for fort.  Vi skulle jo være tett på hverandre i månedsvis etterpå, hvis det ble slutt. Jeg hadde flyttet fra alle vennene mine og forelsket meg i en gutt som ikke hadde kjent meg siden barneskolen.

Nå tror jeg ikke jeg vil oppleve flere håpløse forelskelser. Jeg tror jeg har funnet min livspartner og håper han blir veldig gammel. Håpløs kan jeg være på andre områder 😉

God helg <3

PS: Jeg blir glad for alle kommentarer