Når tålmodigheten er oppbrukt på en uke med syke barn og enda dårligere søvn enn vanlig, er det selvfølgelig planleggingsdag denne fredagen. Innlegget i dag blir derfor ikke så langt. Barna sovna på vei hjem fra butikken, så da fikk mamma endelig litt tid for seg selv.

Planleggingsdag er i utgangspunktet greit, særlig hvis en bor i nærheten av friske og raske besteforeldre som er pensjonister. Men det gjør ikke vi, og det passet ikke for noen av dem å komme akkurat denne gangen.  Nå høres det kanskje ut som jeg syter, og jeg liker å tilbringe tid med barna mine, men jeg liker også å slappe av mens jeg vet at de storkoser seg i andres selskap. Jeg har jo også visst om denne planleggingsdagen lenge, men da visste jeg jo ikke at barna skulle veksle på å være syke flere dager i samme uke.

Når jeg er syk selv liker jeg å se på filmer og serier, høre på lydbøker og sove. Når barna er syke er det jeg som må prøve å tolke hva de vil se på, hva jeg kan få dem til å spise, når jeg kan få dem til å sove og om de vil være i fred eller ligge på fanget. Dette er ikke en lett jobb. Av og til kan det gå timer da de helst vil at en skal sitte helt stille og ikke gjøre noen ting, da skriker det i meg at «dette har jeg ikke tid til!» I tillegg får jeg dårlig samvittighet både for at jeg tenker at jeg heller vil gjøre noe annet, fordi jeg synes det er kjedelig å gjøre det ungen min trenger (eller i alle fall ønsker), og fordi jeg ikke får gjort det jeg hadde planlagt å gjøre.

I den første barseltiden eksisterte det ikke alenetid. Jeg husker at en tur på butikken helt alene var utrolig befriende fordi det nesten aldri skjedde. Det ble jo litt mer etterhvert, men jeg føler at jeg har mye å ta igjen. Jeg er mamma, men jeg må få være litt Hildulf også. Det er begrenset hvor mange ganger jeg setter pris på å se Frost i løpet av en dag. I går tror jeg vi satte rekord på fire. Det aksepteres kun ved sykdom, og muligens bare denne ene gangen. Når alt skal sees «en gang til», så blir det ikke underholdning for meg lengre. Jeg har sett meg lei på Saltkråkan, og det trodde jeg ikke var mulig.

Nå venter alenetid med bretting av x antall vaskemaskiner med klær som ikke kan brettes med minstemann til stede. Da må man nemlig gjøre det flere ganger, eventuelt vaske dem på nytt da de blir brukt som filler eller liknende. Og alle elsker jo å vaske klær unødvendig.

I helga skal jeg ikke være alene, men det er positivt sosialt samvær, men både barn og voksne. Ha en glimrende helg, kanskje møter jeg akkurat deg i helga 🙂